sigridogingridtur

Det er her vi skal gå, ikke dit, vi skal til høyre, ikke langt ut på veien, ikke gå utafor stien, opp en trapp til, vi bor her, ikke der, i dag måtte jeg spørre om jeg please kunne blitt holdt i band. Hva hadde jeg vært uten Ingrid.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Santana er kjent for en spesiell hustype: A- framme cottage, små hvite hus med svært bratte tak av strå. Hustypen er kjent tilbake til 1600-tallet. Opprinnelig var de bolighus med soverom på loftet og oppholdsrom/lager på bakken. Konstruksjonen passa svært godt til klimaet: Taket beskytter godt mot nedbør og vind. I dag er en del velholdte hus brukt som turistattraksjoner, mens andre brukes som lager eller fjøs. Ofte er da stråtaket skifta ut med stålplater. Spennende hus som sier noe om fortiden. Vi har vært innom flere i dag.

 I dag har vi gått fra hotellet som ligger på ca 700 moh og ned til byen Santana. For ei vakker vandring med de vakreste blomster, frukt og grønnsaker. Aldri sett noe frodigere. Husene har varierende standard, men vakre hager. Leste at hovedstaden Funchal er beste stedet å bo på øya.

Vi vandret rundt i byen og ned til en «cable car» som var en taubane ned til en strand hvor det bodde bønder. Taubanen var eksklusivt for dem til å frakte varer og produkter fra gårdene opp og ned. Det var nok en økonomisk nødvendighet at banen var åpen for turister. At  bønder kunne drive gårdsbruk slik er bare å beundre.

Nå er morgendagens planer med buss, ny tur og neste overnatting i boks.

Gleder oss til ny dag og opplevelser i morra.

  ♥I dag ble det en flott levadavandring. Dagen startet med frokost på hotellet. Deretter pakking av sekk, viktig å få med alt! Vi fant riktig lokalbuss og forklarte sjåføren hvilken landsby vi skulle til og at vi skulle gå Lavadaen der. Han slapp oss av akkurat der lavadaen startet, flott sjåfør! Gjorde opp for gårsdagens sjåfør som glemte å sette oss av! Dagens vandring fra Marocos til Portela var flott, men krevende. Strålende vær, det ble shorts og solkrem!

Vandringen startet med ca 600 meter bratt stigning,  deretter litt opp og ned før en heftig nedstigning til Portela. Trøtte bein i dag.

Det ble middag på hotellet med lokale spesialiteter, nydelig.  Så skulle Sigrid, som vanlig , ha dessert,  ikke en middag uten for henne. Hun mente at jeg absolutt måtte holde henne med selskap!

­­

Dessert ble bestilt, ostekake til Sigrid og banansplitt til meg. De var enorme, men heldigvis fikk jeg hjelp med min!

Det har vi, nesten. I dag dro vi til Ponta de São Lourenço som er det østligste punktet på øya Madeira. Det er nær byen Caniçal og utgjør en del av Machico kommune. Terrenget består av stein og ur. Vi trasket lett av gårde sammen med mange andre i vind og regn. Gjørme la seg under skoene til langt opp på leggen. Vi er positive i lag og synes det var morsomt å utfordre elementene. Jeg er jo litt redd av meg, så kikket om Ingrid var der, det samme gjorde nok ho. Kupert, steinete, grisete og til dels utfordrende terreng gjorde oss veldig fokusert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter hvert sluttet det og regne og sola tittet nesten fram. Som den ukuelige optimist, gledet jeg meg til hver lyse strimmel på himmelen. Ingrid fristet med lunsj som besto av: en gul, snikers og nøtter. Vi kosa oss og minnet hverandre om kor heldige vi er.

Vi tok buss tilbake til hotellet, men sjåføren glemte å sette oss av på riktig sted så vi måtte vandre langs landeveien. Først litt irritert, men vi blir fort blid så gledet oss over flere skritt og sjølvsagt lo vi.

Vi fikk et nydelig rom med sjøutsikt, og det smakte med ei øl og nydelig skue utover havet før middag, vask av bukse og sko i noe jeg aldri husker hva Ingrid kaller, men for meg er det en «rævasker».

Gleder meg til i morra!

NB! Da jeg skulle tørke turbuksa mi, ville jeg ikke ta imot gode råd fra min medvandrer kor ho sa. Sitat: Kan du ikke for en gangs skyld høre på meg, sitat slutt. Natta!

I 12 år har jeg blitt ertet for flybillettene vi skulle hatt fra Santiago De Compostela og hjem etter 4 ukers vandring. På flyplassen fikk vi beskjed om at flyselskapet hadde gått konkurs et halvt år før!

I dag har jeg fått min revansje! Overnattingen vi skulle ha om noen dager, den var bestilt i nærheten av Porto i Portugal! Heldigvis ordnet det seg etterhvert, bra for Sigrid som var ganske stressa!

Men, som alltid en herlig dag! Nydelig vandring langs havet, sol og varme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi vandret ca 2 mil i dag, helt herlig! Været er nydelig,  hyggelige,  hjelpsomme folk  god mat og drikke. Vi koser oss.

Sigrid har pakket for litt annen årstid, ull, ull og atter ULL, pluss dunjakke! Innholdet i dagens sekk:

Det kan jo bli litt i meste laget i varmen, Sigrid oppdaget til sin store forferdelse at det gikk an å få svettelukt!!

Kvelden ble avsluttet med middag i gamlebyen i Funchal. Nydelig mat,  men det morsomste var toalett på restauranten! Speil overalt, tak  vegger og gulv!

Vet du hva sier Ingrid i senga near by. Første gang vi gikk på tur, hadde jeg ikke med meg en eneste pille, nå har jeg posen full. Så ler vi, noen skavanker må man ha, så svelger vi det vi må med litt vann.

Jeg liker å slakke litt om morgenen, og kikker nervøst på Ingrid om hun er tenkt å stå opp. Beveger ho seg, må jeg være klar. Frokost, pakke sekken, komme seg på tur.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi hoppet på en sightseeing-buss for å bli litt kjent i byen og kom til et utsiktspunkt hvor vi hadde ei vakker utsikt over byen og og den uendelige havutsikten.
Tilbake i sentrum, tok vi taubanen opp til Monte, 500 moh. Spennende!

Fra toppen kunne man kjøre ned til byen med noen sleder som het tonoggans. Vi var litt feige og gikk ned i stedet, men hadde moro med alle de sledene som kom forbi. Kanskje vi må prøve.

Deilig middag før vi ruslet tilbake til hotellet og klar for morgendagens opplevelser.

Vi er klare for nye opplevelser. Denne gangen går turen til vakre Madeira. Vi gleder oss til å vandre rundt øya.

Kaldt og surt i morges da vi dro, herlig å gå ut av flyet her, minst 20 °C. Da ble det en kald øl (eller to)på en benk ved havet etter at vi hadde sjekket inn på vårt Bed & Breakfast.

Middagen ble en lokal spesialitet; fisk, banan, gulrot,  kål og potet. En litt underlig kombinasjon  men smakte godt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tilbake på rommet ble det hektisk aktivitet fra Sigrid, sekken ble endevendt og dette dukket opp!

Ulltøy, votter  fleece, hals og lue! Hva med shortsen og badetøyet?

Vi sto opp i gryninga, skulle ta bussen fra Portstewart til Coleraine og videre med tog til Dublin. Gjett hva som sto på tabellen: «No service on Sundays». Vi vandret videre, like blid som alltid, men tenkte. Hvordan i huleste kjem vi oss til togstasjonen.
Lite folk ute, og få å spørre. De fleste var vel fremdeles i bedrokken. En mann med hund, vi fikk tak i han før han skulle inn i leilighetskomplekset. How to get to Coleraine, where can we find a taxi. No taxi this time of the day. Very godlooking man. Can I give you a lift, wait here. Thank you, we love you. Vi satt hos inn, ganske trygge på at han var en grei fyr, men uansett kom vi fram til at vi nok var i eldste laget for han 🤣. Sånn er irene, hjelpsom, hyggelige og blide. Spør om du trenger hjelp. Så det ble taxien vår, sjåføren hadde vært i Norge flere ganger og skulle på cruice hele kysten vår i sommer. Ved togbytte sto vi å lurte på hvor vi skulle (vi snakket norsk) da spurte de med en gang om de kunne hjelpe, herlig folkeslag. Ingrid glemte å fortelle noe viktig angående den hjelpsomme sjåføren. Tenk om han overfaller oss, sier Ingrid. Ja, sikkert sier jeg, to flotte damer mellom 65 og 90. I mitt stille sinn tenkte jeg: YES! men lukket munnen😵

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel framme i Dublin ble det Afternoon Tea, koselig. Å tenk den ble inntatt på samme sted som vi var på i 2019.

Vi fant hotellet og Sigrid skulle bare strekke kroppen litt, gikk to minutter så hørte jeg 😴😴😴

Middagen er inntatt, vi skulle ta en GT, Ingrids favoritt hvor jeg skulle være så snill å holde henne med selskap. Er det heimbrent, spurte jeg selv om jeg ikke vet hvordan det smakes. Den var bar, slik Ingrid liker den.

PS. Vi bestilte tonic!(Ingrid).

Tilbake på hotellet klare for en dusj og senga, i dag både dobbeltseng og enkeltseng 😂. Sigrid pakker opp sekken og der dukker det jammen opp en dusjhette full av tøy! Jeg flirer, da kommer det fra Sigrid “du har jo sagt jeg skal pakke i poser, i tilfelle det regn!”

Der var siste blogg for denne gangen. Tusen takk til alle som har fulgt oss. ❤️❤️

Etter en god natts søvn var vi klar for siste etappe på Causeway Coast. Dagens etappe gikk fra Bushmills til Portstewart. Det ble vår lengste etappe,  ca. 25 km. Vi vandret langs klipper, så det flotte Dunluce Castle, og flere små byer.
Vi vandret også The White Rock Beach, 3km, herlig.

Men det ble mange kilometer på asfalt i dag og det merkes på føttene, men ingen gnagsår. Men litt slitne ble vi!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Helt på slutten av dagens vandring sa jeg til Sigrid “nå kan du gå foran” hvorpå hun svarer “slutt å surke!”. Det ble mye latter.

Etter at vi hadde gått langt og lenger enn langt etter fotan å bedømme, kom det en kjekk løper forbi. You may join us, hvorpå vi svarte We could easily. Så stablet vi oss til bar for middag og vann. På vei til hotellet, lurte Ingrid på hvilke klær vi skulle velge til nattklubben. Vi ligger her i senga og lurer fremdeles. I morra skal vi til Londonderry eller Derry som katolikkene sier.

Ennå en fantastisk dag, livet er herlig! I dag vandring på 22 km, svært lite på asfalt. Ballintoy Church i havna var nydelig. Derfra bestemte vi oss for å vandre hele White Park Bay, ca. 3 km, kan være litt utfordrende ved høyvann, men det gikk veldig bra.

Veien videre var herlig. Vi gikk på kanten av klippene med havet og bølgene på den ene siden og sauer og kuer på den andre.

Ved ruinene av Dunseverick Castle ble det en kort pause, med deling av en Snikkers og litt vann. Veien videre er på Unesco liste, veldig fortjent!

Omsider Giant’s Causeway! Fantastisk!

Et flott skue, men her var det plutselig mange mennesker, det er vi ikke vant til. Vi har ikke møtt mange vandrere på denne turen og ingen som bærer sekk!

B&B overnatting i dag, helt ok. Men omsider skulle det bli mat, ikke mye å velge mellom her. Inn på en pub, lite trivelig, ut i full fart. Sigrid fant et hotell som hun kunne akseptere, her ble det en bedre middag.  Vi ble enige om at våre kjære hjemme kunne dele regningen 🤣😂❤️❤️

Askerfruen(tidligere Åros) er veldig enig etterpå når jeg får mine anfall. Får angst av overfylte lokaler, parfyme, vonde lukter, bratte skrenter, okser, fluer og kryp. Jeg tar mine forhåndsregler og fruen blir fort enig, ho skal bare ikke vise sine svake sider. Så ler vi!

Lykke er små øyeblikk hvor man føler hele verden er din. Kjente på den lykkefølelsen da vi vandret i dag. Storslått natur, rikt dyreliv, masse spenning.

De første kilometerne fulgte vi ei merket løype, men vår elskelige vert hadde anbefalt oss å være litt rampete og følge en gammel sti fra klippene ned til havet. Det innebar at vi måtte krysse ulovlig grunn. Jeg var skjelven, Ingrid lo overbærende. Pyse, sa utrykket hennes.

Etter å ha fortalt Sigrid at alternativet var vandring på vei, ble vi enige om å være litt rampete 🤣. Enda bra at Sigrid ikke fikk med seg underteksten på skiltet! Vi snek oss nedover og fant omsider den gamle stien. Den vandret vi på langs havet i selskap med skvulpende bølger og mange flotte seler.

Natten skal vi tilbringe på en pub. Her har Booking ansvarlig virkelig tatt igjen for alle dobbeltsenger, her har vi king size seng + fire enkeltsenger🤣😂😴.

Før sengetid, middag på puben. Men for Sigrid er middag kun en unnskyldning for dessert.