Det er her vi skal gå, ikke dit, vi skal til høyre, ikke langt ut på veien, ikke gå utafor stien, opp en trapp til, vi bor her, ikke der, i dag måtte jeg spørre om jeg please kunne blitt holdt i band. Hva hadde jeg vært uten Ingrid.

Santana er kjent for en spesiell hustype: A- framme cottage, små hvite hus med svært bratte tak av strå. Hustypen er kjent tilbake til 1600-tallet. Opprinnelig var de bolighus med soverom på loftet og oppholdsrom/lager på bakken. Konstruksjonen passa svært godt til klimaet: Taket beskytter godt mot nedbør og vind. I dag er en del velholdte hus brukt som turistattraksjoner, mens andre brukes som lager eller fjøs. Ofte er da stråtaket skifta ut med stålplater. Spennende hus som sier noe om fortiden. Vi har vært innom flere i dag.

 I dag har vi gått fra hotellet som ligger på ca 700 moh og ned til byen Santana. For ei vakker vandring med de vakreste blomster, frukt og grønnsaker. Aldri sett noe frodigere. Husene har varierende standard, men vakre hager. Leste at hovedstaden Funchal er beste stedet å bo på øya.

Vi vandret rundt i byen og ned til en «cable car» som var en taubane ned til en strand hvor det bodde bønder. Taubanen var eksklusivt for dem til å frakte varer og produkter fra gårdene opp og ned. Det var nok en økonomisk nødvendighet at banen var åpen for turister. At  bønder kunne drive gårdsbruk slik er bare å beundre.

Nå er morgendagens planer med buss, ny tur og neste overnatting i boks.

Gleder oss til ny dag og opplevelser i morra.