Vet du hva sier Ingrid i senga near by. Første gang vi gikk på tur, hadde jeg ikke med meg en eneste pille, nå har jeg posen full. Så ler vi, noen skavanker må man ha, så svelger vi det vi må med litt vann.
Jeg liker å slakke litt om morgenen, og kikker nervøst på Ingrid om hun er tenkt å stå opp. Beveger ho seg, må jeg være klar. Frokost, pakke sekken, komme seg på tur.
Vi hoppet på en sightseeing-buss for å bli litt kjent i byen og kom til et utsiktspunkt hvor vi hadde ei vakker utsikt over byen og og den uendelige havutsikten.
Fra toppen kunne man kjøre ned til byen med noen sleder som het tonoggans. Vi var litt feige og gikk ned i stedet, men hadde moro med alle de sledene som kom forbi. Kanskje vi må prøve.
Deilig middag før vi ruslet tilbake til hotellet og klar for morgendagens opplevelser.
