Vi sto opp i gryninga, skulle ta bussen fra Portstewart til Coleraine og videre med tog til Dublin. Gjett hva som sto på tabellen: «No service on Sundays». Vi vandret videre, like blid som alltid, men tenkte. Hvordan i huleste kjem vi oss til togstasjonen. Lite folk ute, og få å spørre. De fleste var vel fremdeles i bedrokken. En mann med hund, vi fikk tak i han før han skulle inn i leilighetskomplekset. How to get to Coleraine, where can we find a taxi. No taxi this time of the day. Very godlooking man. Can I give you a lift, wait here. Thank you, we love you. Vi satt hos inn, ganske trygge på at han var en grei fyr, men uansett kom vi fram til at vi nok var i eldste laget for han 🤣. Sånn er irene, hjelpsom, hyggelige og blide. Spør om du trenger hjelp. Så det ble taxien vår, sjåføren hadde vært i Norge flere ganger og skulle på cruice hele kysten vår i sommer. Ved togbytte sto vi å lurte på hvor vi skulle (vi snakket norsk) da spurte de med en gang om de kunne hjelpe, herlig folkeslag. Ingrid glemte å fortelle noe viktig angående den hjelpsomme sjåføren. Tenk om han overfaller oss, sier Ingrid. Ja, sikkert sier jeg, to flotte damer mellom 65 og 90. I mitt stille sinn tenkte jeg: YES! men lukket munnen😵
Vel framme i Dublin ble det Afternoon Tea, koselig. Å tenk den ble inntatt på samme sted som vi var på i 2019.
Vi fant hotellet og Sigrid skulle bare strekke kroppen litt, gikk to minutter så hørte jeg 😴😴😴
Middagen er inntatt, vi skulle ta en GT, Ingrids favoritt hvor jeg skulle være så snill å holde henne med selskap. Er det heimbrent, spurte jeg selv om jeg ikke vet hvordan det smakes. Den var bar, slik Ingrid liker den.
PS. Vi bestilte tonic!(Ingrid).
Tilbake på hotellet klare for en dusj og senga, i dag både dobbeltseng og enkeltseng 😂. Sigrid pakker opp sekken og der dukker det jammen opp en dusjhette full av tøy! Jeg flirer, da kommer det fra Sigrid “du har jo sagt jeg skal pakke i poser, i tilfelle det regn!”
Der var siste blogg for denne gangen. Tusen takk til alle som har fulgt oss. ❤️❤️
Etter en god natts søvn var vi klar for siste etappe på Causeway Coast. Dagens etappe gikk fra Bushmills til Portstewart. Det ble vår lengste etappe, ca. 25 km. Vi vandret langs klipper, så det flotte Dunluce Castle, og flere små byer. Vi vandret også The White Rock Beach, 3km, herlig.
Men det ble mange kilometer på asfalt i dag og det merkes på føttene, men ingen gnagsår. Men litt slitne ble vi!
Helt på slutten av dagens vandring sa jeg til Sigrid “nå kan du gå foran” hvorpå hun svarer “slutt å surke!”. Det ble mye latter.
Etter at vi hadde gått langt og lenger enn langt etter fotan å bedømme, kom det en kjekk løper forbi. You may join us, hvorpå vi svarte We could easily. Så stablet vi oss til bar for middag og vann. På vei til hotellet, lurte Ingrid på hvilke klær vi skulle velge til nattklubben. Vi ligger her i senga og lurer fremdeles. I morra skal vi til Londonderry eller Derry som katolikkene sier.
Ennå en fantastisk dag, livet er herlig! I dag vandring på 22 km, svært lite på asfalt. Ballintoy Church i havna var nydelig. Derfra bestemte vi oss for å vandre hele White Park Bay, ca. 3 km, kan være litt utfordrende ved høyvann, men det gikk veldig bra.
Veien videre var herlig. Vi gikk på kanten av klippene med havet og bølgene på den ene siden og sauer og kuer på den andre.
Ved ruinene av Dunseverick Castle ble det en kort pause, med deling av en Snikkers og litt vann. Veien videre er på Unesco liste, veldig fortjent!
Omsider Giant’s Causeway! Fantastisk!
Et flott skue, men her var det plutselig mange mennesker, det er vi ikke vant til. Vi har ikke møtt mange vandrere på denne turen og ingen som bærer sekk!
B&B overnatting i dag, helt ok. Men omsider skulle det bli mat, ikke mye å velge mellom her. Inn på en pub, lite trivelig, ut i full fart. Sigrid fant et hotell som hun kunne akseptere, her ble det en bedre middag. Vi ble enige om at våre kjære hjemme kunne dele regningen 🤣😂❤️❤️
Askerfruen(tidligere Åros) er veldig enig etterpå når jeg får mine anfall. Får angst av overfylte lokaler, parfyme, vonde lukter, bratte skrenter, okser, fluer og kryp. Jeg tar mine forhåndsregler og fruen blir fort enig, ho skal bare ikke vise sine svake sider. Så ler vi!
Lykke er små øyeblikk hvor man føler hele verden er din. Kjente på den lykkefølelsen da vi vandret i dag. Storslått natur, rikt dyreliv, masse spenning.
De første kilometerne fulgte vi ei merket løype, men vår elskelige vert hadde anbefalt oss å være litt rampete og følge en gammel sti fra klippene ned til havet. Det innebar at vi måtte krysse ulovlig grunn. Jeg var skjelven, Ingrid lo overbærende. Pyse, sa utrykket hennes.
Etter å ha fortalt Sigrid at alternativet var vandring på vei, ble vi enige om å være litt rampete 🤣. Enda bra at Sigrid ikke fikk med seg underteksten på skiltet! Vi snek oss nedover og fant omsider den gamle stien. Den vandret vi på langs havet i selskap med skvulpende bølger og mange flotte seler.
Natten skal vi tilbringe på en pub. Her har Booking ansvarlig virkelig tatt igjen for alle dobbeltsenger, her har vi king size seng + fire enkeltsenger🤣😂😴.
Før sengetid, middag på puben. Men for Sigrid er middag kun en unnskyldning for dessert.
Rathlin eller Reachlainn (irsk) er en øy utenfor nordvestkysten av Irland. Den ligger i grevskapet Antrim i Nord-Irland, om lag seks kilometer fra kysten. Rathlin er den nordligste bebodde øya utenfor kysten av Irland, og det nordligste territoriet til Nord-Irland. Øya har 75 innbyggere.
Smugglers’ house. Huset hadde i sin tid et skjult rom hvor smuglerne gjemte tobakk og alkohol.
Øya hadde et utrolig dyreliv, mange vadefugler, sauer, kuer, hester og de morsomste av alt selene. De lekte I vannet og lå på klippene og solte seg! Et flott syn.
Vi rakk også en tur til East Lighthouse, nydelig utsikt herfra.
Ingrid synes jeg er blitt mer skrapet, og det liker jeg ikke, så her er det oppfeting. I dag har vi spist to middager, dessert og kaffe. Vi unna oss en øl til lunsj. Nå avslutter vi med en gin og tonic. Ble presset av Ingrid. Vi har gått 20 km og 25000 skritt. Blir det overskudd av kalorier mon tro. Samme oppskrift i morra. Slik ser vi ut i dag, nytt når vi er oppfetet.
Til dere som lurer…
Ja, vi har lært forskjellen på dobbeltseng og twin bed, men det er ikke alltid det funker🤣
Etter en fantastisk flott dag i Belfast og en riktig god natts søvn, twin bed denne gangen😉, gikk turen videre til Ballycastle med buss. Her har vi hatt en flott vandring ca. 17 km langs kysten med Atlanterhavet rett ut. Vi så to flotte gråseler og utrolig mange forskjellige fugler.
Sigrid gikk I sine nyinnkjøpte lekre rosa joggesko og de måtte for all del ikke bli skitne! Men det ble de og det var da selvfølgelig min skyld. Jeg pumpa i ett myrhull og søla skvatt, gjett hvor..
Kveldens samtale ved middagen, ble konflikten protestanter/katolikker. Det har vært blodige sammenstøt og mange kamper, politikk/religion, opp gjennom årene. I 1921 ble Nord Irland opprettet som provins under Storbritannia. Det som vi husker best, er urolighetene som startet i 1969 og varte til 1998 hvor Langfredagsavtalen ble inngått. På rundtur i Belfast så vi tydelige skillelinjer på hvor katolikker og protestanter bodde. Vi leste oss til at barn fremdeles går på adskilte barnehager og skoler. Mange inntrykk!
Belfast 15. mai og vi er just ankommet. Sightseeing og pub, kan det bli bedre. Vi har kost oss sammen med sveitsere, amerikanere og folk herfra, sunget bursdagssang og fått applaus. Ingrid og jeg vet hvordan livet skal nytes. Klem til alle hjemme❤️
