Det at vi reiser med sekk og ordner alt selv, er blitt en greie for oss. Intet er umulig, vi finner løsninger med latter og moro og alt ordner seg. Vi er blitt gode til og spørre og finne svar på nettet.
Vi nyter siste kvelden vår på hotell Santa Cruz og vandrer til flyplassen i morgen.
God mandag kveld!
For en dag! Tidlig opp, nydelig frokost. Så en vandring ned til byen, buss til utgangspunktet, ca 1800 meter over havet.
En utrolig fin vandring i strålende vær! Mye fuglesang, nydelige blomster og god lukt fra eukalyptustrær.
Lunsj ved fossefallet, før turen gikk videre, ca 23 km. Turen avsluttes med en 800 meter lang tunnel.
Buss tilbake til byen vi bor i. Der ble det et herlig bad, nydelig vann. Så en middag før vi la i vei 350 meter stigning opp til hotellet The View, navnet passer perfekt, flott utsikt herfra. Nå sitter vi på terrassen, nyter utsikten og hviler trøtte bein!
Hva skjer? Klokka er halv ni og ikke en lyd fra sengen ved siden av. Gir morgenfuglen meg tillatelse til en rolig morgen. Jeg dupper av og hører at en kaffekopp lander på nattbordet. Nydelig! Ho er no grei!
Vel framme i Ribeiro Brava er det rett på stranda med soling og bading.
Etter en enkel middag, tar vi fatt på veien til hotellet, 4 km rett opp. Nydelig tur, vi møter på folk som vil vise oss veien, bananplanter, blomster, mann som tar opp potet.
V
God helg våre venner!
Vekkerklokke på 07.00! I tidligste laget for oss, men vi kom oss opp og ut. Det ble en times busstur før vi kunne starte vandringen på levada do Northe. Fin vandring i strålende vær. Dagens vandring gikk mye gjennom jordbruksområder, utrolig fruktbart her.
Underveis inntok vi dagens medbrakte frokost, rundstykke med banan.
Etter en varm fin vandring bar det rett til stranda. Der ble det et kaldt glass og e toast (lunsj). Herlig bad og strandliv.
Etter en hyggelig stund på stranda var det tid for å finne busstider og bussholdeplass for morgendagens tur videre. Da kommer det fra mitt reisefølge ” jeg har ikke fått frokost eller lunsj i dag! Det ble middag og dessert!
Kollektiv trafikk er heller vanskelig her på Madeira, og vi skulle fra Porto Moniz til Calheta. Ei nydelig jente i resesjonen sa: Jeg skal besøke bestemoren min i Calheta i morgen, dere kan sitte på. Lykkelige oss. En nydelig dag i Calheta med 29 grader, bading, deilig mat og masse latter. Mye stein her for å skille havet fra stranda. Vi gikk utover mot storhavet, badet, solte oss og skulle tilbake til stranda. Floa kom og problemene oppsto for ei med høydeskrekk. Askerfruen tok ansvar, modig og litt hoven, hoppet over steinene og var på trygg grunn. Hentet nordlendingen og ga tydelig tegn på at ho var pysete.
Vi har bestilt turer til to levadaer, super hjelp på en turistinformasjon, den første i morgen. Gledes!
Kvelden ble tilbrakt på en italiensk restaurant med nydelig mat. Vi liker å tro at vi er kule, for får god servise og artig prat. Ei søt jente ville gjerne være med i bloggen.
Madeiras flagg er delt i tre felter i blått, gult og blått. I midten står det røde og hvite korset til Kristusordenen (også kjent som Kristusridderne). Korset er til minne om Henrik Sjøfareren (1394–1460), prins av Portugal og den som støttet de første portugisiske oppdagelsesferdene langs Afrikas vestkyst. Madeira ble oppdaget og kolonisert i 1419, da som en del av de store sjøreisene portugiserne la ut på. Den blå fargen i flagget symboliserer havet som omgir øyene, mens den gule fargen står for Madeira selv.
Flagget ble vedtatt av Madeirasselvstyremyndigheter to år etter at øygruppen fikk status av autonom region innen Republikken Portugal. Flagget ble innført 12. september 1978.
Strålende sol, vind, blått hav med store bølger og vakker natur. Når man i tillegg får en herlig vandring blir dagen perfekt, nesten.
Før turen i dag ble det smurt matpakke, ett rundstykke og banan til hver, litt sparsommelig må man jo være! Tre timer senere begynner vi å bli sultne. Sigrid ser en bar og utbryter: “her kan vi spise lunsj , det lukter deilig”. Jeg minner henne på at vi har med mat. Å da kommer det “at du aldri kan høre på meg” 🤣😂🤣.
PS, det ble matpakke!
Kjære Marit, tidligere turers økonomisjef uten deg går det nok litt mere penger!
Dagens gjøremål er unnagjort, klesvasken henger rundtomkring på rommet. Sigrid er langt fra fornøyd, hull i pengensern, ikke ett, men TO! Krise!
Middagen er spist, ikke spesielt god, men nydelig rødvin, perfekt.
Dagens siste gjøremål er å skrive blogg, som dere skjønner har vi annen hver dag. Men i går kom følgende fra min medvandrer” føler meg sliten I hele kroppen, så jeg tenker du kan skrive bloggen” !
Madeira er ei øy i det østlige Atlanterhavet. Den tilhører Portugal. Madeira er videre navnet på en sjølstyrt region (Região Autónoma da Madeira), som i tillegg består av øya Porto Santo og de to ubebodde øygruppene Selvagensøyene og Desertasøyene.
Litt fakta!
Madeira var altså kledd med mye skog, særlig laurbærtrær. Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, både ved hogst og svære branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen år leverte Madeira hvete til Lisboa. Fortjenesten på denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 blei de første sukkerroene planta. Sukker var på denne tida en luksusvare i Europa, og den gav høy profitt. Til å arbeide på plantasjene innførte en slaver fra Nord-Afrika. Christofer Columbus var en periode aktiv i sukkerhandelen, og han var gift med Felipa Perestello e Moniz, datter til guvernøren på Porto Santo.
I siste halvdel av 1400-tallet blei de første levadaene konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene.
I morges måtte vi ha vekkerklokke på, det er ikke det vi liker best! Men å se soloppgangen fra rommet var helt fantastisk!
Etter en kjapp frokost entret vi lokalbussen (den første av tre). For en tur, opp og ned fjell på utrolig smale og svingete veier! Bussen tutet titt og ofte i svingene. Bussens bakpart hang utfor fjellsiden, det var mange hundre meter rett ned. Mange stopp i bitte små landsbyer. Etterhvert kom vi fram til Sao Vicente hvor vi bor i natt. Der ble det litt mat før en fin kveldsvandring og en liten madeira.
Av erfaring har vi lært forskjell på dobbeltseng og twinbed, men det er ikke alltid mulig å få!
Siden det bare ble en sen lunsj i dag og ikke middag, koser vi oss med litt ekstra kalorier på rommet!
Det er her vi skal gå, ikke dit, vi skal til høyre, ikke langt ut på veien, ikke gå utafor stien, opp en trapp til, vi bor her, ikke der, i dag måtte jeg spørre om jeg please kunne blitt holdt i band. Hva hadde jeg vært uten Ingrid.
Santana er kjent for en spesiell hustype: A- framme cottage, små hvite hus med svært bratte tak av strå. Hustypen er kjent tilbake til 1600-tallet. Opprinnelig var de bolighus med soverom på loftet og oppholdsrom/lager på bakken. Konstruksjonen passa svært godt til klimaet: Taket beskytter godt mot nedbør og vind. I dag er en del velholdte hus brukt som turistattraksjoner, mens andre brukes som lager eller fjøs. Ofte er da stråtaket skifta ut med stålplater. Spennende hus som sier noe om fortiden. Vi har vært innom flere i dag.
Vi vandret rundt i byen og ned til en «cable car» som var en taubane ned til en strand hvor det bodde bønder. Taubanen var eksklusivt for dem til å frakte varer og produkter fra gårdene opp og ned. Det var nok en økonomisk nødvendighet at banen var åpen for turister. At bønder kunne drive gårdsbruk slik er bare å beundre.
Nå er morgendagens planer med buss, ny tur og neste overnatting i boks.
Gleder oss til ny dag og opplevelser i morra.
♥I dag ble det en flott levadavandring. Dagen startet med frokost på hotellet. Deretter pakking av sekk, viktig å få med alt! Vi fant riktig lokalbuss og forklarte sjåføren hvilken landsby vi skulle til og at vi skulle gå Lavadaen der. Han slapp oss av akkurat der lavadaen startet, flott sjåfør! Gjorde opp for gårsdagens sjåfør som glemte å sette oss av! Dagens vandring fra Marocos til Portela var flott, men krevende. Strålende vær, det ble shorts og solkrem!
Vandringen startet med ca 600 meter bratt stigning, deretter litt opp og ned før en heftig nedstigning til Portela. Trøtte bein i dag.
Det ble middag på hotellet med lokale spesialiteter, nydelig. Så skulle Sigrid, som vanlig , ha dessert, ikke en middag uten for henne. Hun mente at jeg absolutt måtte holde henne med selskap!
Dessert ble bestilt, ostekake til Sigrid og banansplitt til meg. De var enorme, men heldigvis fikk jeg hjelp med min!
