Jeg måtte prikke i Ingrid i morges for å sjekke om ho hadde anstrengt seg litt for mye i går hvor ca 25 kilometer ble tilbakelagt. Nei da, ho hoppet opp, blid som ei sol og laget kaffe. Rommet var, som før beskrevet, ca 8 kvadratmeter, med klær hengende på tørk over hele rommet. Vi kom oss ut før klokka 10, vandret i retning Prestonpans, med Edinburg Castle først i syne. Vakkert! Her har Ingrid og jeg vandret før, JT og jeg har vært her på weekend. Byen er full av historiske bygninger, du tenker du er i middelalderen, byen må oppleves.
Vi vandret ut av byen på asfalt, klaget så mye vi turde til hverandre, men for en lykke da vi kom til kysten. Landskapet åpnet seg, lukten av sjø, fjære, blomster, utsynet til himmel og hav. Vi vandret med en lykke som ikke kan beskrives, og følte oss som verdens lykkeligste med en sekk på ryggen som veide 7 kilo. Følte oss fattige i det vakre, sjølv med kredittkort i lomma. Kor heldige vi er.
Nå har vi fylt magen med deilig mat, god drikke og deilig seng.
i morgen er det nye opplevelser.
hjh
Hei Sigrid🫶. Du skriver på en måte som gjør at jeg også KJENNER lykkefølelsen dere kjenner på bare ved å lese. Akkurat sånn kjenner jeg det når jeg er på sykkelturer i Spania🎶🚴♀️. Ohoi 🙏
Fantastiske beskrivelser og bilder av ÅRETS TUR. Det er en fryd å følge med dere. 👍😍