I dag kom vi oss avgårde før kl. 10.00. Hva kan det skyldes, jo Sigrids mobil ringte 7.10! Å den ga seg ikke ! Forklaringen fra min romkamerst var enkel “du må jo skjønne at det er torsdag og da skal jeg egentlig på jobb! Vi vandret på kanten av klippene en stund og endelig Lands End. Å komme tilbake hit har Sigrid drømt om i 53 år. Vi ankommer Lands End, vakkert sted, men “det så da ikke slik ut forrige gang jeg var her!”. “Det er helt feil, jeg vandret bortover en sandstrand helt til en bratt klippe”, sier Sigrid. Ja, ja kanskje alderen tenkte nå jeg. Men etter yterligere ett par timers vandringtimers kommer det fra min medvandrer “der er Lands End!”. Vi ble enige om at det faktisk ikke var lands End hun var på sist. Jeg var klar med kamera for Sigrid skulle jo svømme i havet på Land’s End, men som dere ser , ikke noe bilde, kan det skyldes håndkle, Sigrid? Vi var også innom et fyr og hadde en hyggelig samtale med damen som var fyrvokter, alt var bassert på frivillige. De passet på vandrere, småbåter, kanoer og klatrere. Vi ankom Marazion etter en lang vandringsdag, det ble en øl ved stranda før vi ruslet til overnattingsstedet.
