Det har vi, nesten. I dag dro vi til Ponta de São Lourenço som er det østligste punktet på øya Madeira. Det er nær byen Caniçal og utgjør en del av Machico kommune. Terrenget består av stein og ur. Vi trasket lett av gårde sammen med mange andre i vind og regn. Gjørme la seg under skoene til langt opp på leggen. Vi er positive i lag og synes det var morsomt å utfordre elementene. Jeg er jo litt redd av meg, så kikket om Ingrid var der, det samme gjorde nok ho. Kupert, steinete, grisete og til dels utfordrende terreng gjorde oss veldig fokusert.
Etter hvert sluttet det og regne og sola tittet nesten fram. Som den ukuelige optimist, gledet jeg meg til hver lyse strimmel på himmelen. Ingrid fristet med lunsj som besto av: en gul, snikers og nøtter. Vi kosa oss og minnet hverandre om kor heldige vi er.
Vi tok buss tilbake til hotellet, men sjåføren glemte å sette oss av på riktig sted så vi måtte vandre langs landeveien. Først litt irritert, men vi blir fort blid så gledet oss over flere skritt og sjølvsagt lo vi.
Vi fikk et nydelig rom med sjøutsikt, og det smakte med ei øl og nydelig skue utover havet før middag, vask av bukse og sko i noe jeg aldri husker hva Ingrid kaller, men for meg er det en «rævasker».
Gleder meg til i morra!
NB! Da jeg skulle tørke turbuksa mi, ville jeg ikke ta imot gode råd fra min medvandrer kor ho sa. Sitat: Kan du ikke for en gangs skyld høre på meg, sitat slutt. Natta!
I 12 år har jeg blitt ertet for flybillettene vi skulle hatt fra Santiago De Compostela og hjem etter 4 ukers vandring. På flyplassen fikk vi beskjed om at flyselskapet hadde gått konkurs et halvt år før!
I dag har jeg fått min revansje! Overnattingen vi skulle ha om noen dager, den var bestilt i nærheten av Porto i Portugal! Heldigvis ordnet det seg etterhvert, bra for Sigrid som var ganske stressa!
Men, som alltid en herlig dag! Nydelig vandring langs havet, sol og varme.
Vi vandret ca 2 mil i dag, helt herlig! Været er nydelig, hyggelige, hjelpsomme folk god mat og drikke. Vi koser oss.
Sigrid har pakket for litt annen årstid, ull, ull og atter ULL, pluss dunjakke! Innholdet i dagens sekk:
Det kan jo bli litt i meste laget i varmen, Sigrid oppdaget til sin store forferdelse at det gikk an å få svettelukt!!
Kvelden ble avsluttet med middag i gamlebyen i Funchal. Nydelig mat, men det morsomste var toalett på restauranten! Speil overalt, tak vegger og gulv!
Vet du hva sier Ingrid i senga near by. Første gang vi gikk på tur, hadde jeg ikke med meg en eneste pille, nå har jeg posen full. Så ler vi, noen skavanker må man ha, så svelger vi det vi må med litt vann.
Jeg liker å slakke litt om morgenen, og kikker nervøst på Ingrid om hun er tenkt å stå opp. Beveger ho seg, må jeg være klar. Frokost, pakke sekken, komme seg på tur.
Vi hoppet på en sightseeing-buss for å bli litt kjent i byen og kom til et utsiktspunkt hvor vi hadde ei vakker utsikt over byen og og den uendelige havutsikten. Tilbake i sentrum, tok vi taubanen opp til Monte, 500 moh. Spennende!
Fra toppen kunne man kjøre ned til byen med noen sleder som het tonoggans. Vi var litt feige og gikk ned i stedet, men hadde moro med alle de sledene som kom forbi. Kanskje vi må prøve.
Deilig middag før vi ruslet tilbake til hotellet og klar for morgendagens opplevelser.
Vi er klare for nye opplevelser. Denne gangen går turen til vakre Madeira. Vi gleder oss til å vandre rundt øya.
Kaldt og surt i morges da vi dro, herlig å gå ut av flyet her, minst 20 °C. Da ble det en kald øl (eller to)på en benk ved havet etter at vi hadde sjekket inn på vårt Bed & Breakfast.
Middagen ble en lokal spesialitet; fisk, banan, gulrot, kål og potet. En litt underlig kombinasjon men smakte godt.
Tilbake på rommet ble det hektisk aktivitet fra Sigrid, sekken ble endevendt og dette dukket opp!
Ulltøy, votter fleece, hals og lue! Hva med shortsen og badetøyet?
